8 fotografer fra fotogruppa i Fredrikstad Kunstforening går sammen for å undersøke byens ulike spor. Fra kontrastene mellom nytt og gammelt i Gamlebyen, til granitten fundamentet til byen er bygget på, oppvekst på 60-tallet til moderne fotografier av en by i endring.

Byer formes lag på lag. Under dagens gater, bygninger og landskap finnes spor etter mennesker, arbeid og liv som har gått foran oss.

Denne utstillingen undersøker slike spor gjennom fotografier av steder der tidens avtrykk fortsatt er synlige – fra forhistoriske steinringer til industriens konstruksjoner og dagens byrom.

Hva slags by vil vi bo i?

Bildene peker mot det som blir stående etter at funksjonen er borte: strukturer, materialer og landskap som fortsatt bærer minner om det som en gang var.

Slik blir fotografiene små fragmenter av en større historie – spor av byen gjennom tid.

– Vi ønsker å vise hvordan byen har forandret seg, men også å stille spørsmål ved hvor vi er på vei, sier Kjell Vassdal, talsmann for fotografene.

– Hvilke verdier skal prege utviklingen videre? Hvilken plass skal kunst og kultur ha i bybildet?

– Vi opplever at byutvikling ofte diskuteres i økonomiske og tekniske termer. Vi vil løfte frem de kulturelle perspektivene også, sier Vassdal.

– En levende by trenger mer enn bygg og infrastruktur. Den trenger identitet, møteplasser og kunstneriske uttrykk.

Fotografene

Deltakende fotografer er Kjell Vassdal, Hanna Adam, Odd Magne Ulvund, Leif-Øystein Nordby, Carl Henrik Amundsen, Lisbeth Susanne Westergaard, Per Hovland og Erik Stenbeck.

Kjell Vassdal

Etter å ha vært borte fra byen i mange år har jeg nå flyttet tilbake. Ved en tilfeldighet havnet jeg på Sellebakk. I de få årene jeg har bodd der her jeg engasjert meg en del i lokalsamfunnsutvalg og frivillighet. Og jeg har tatt mange bilder her. Jeg har ønsket å dokumentere og fortelle historier om menneskene her og miljøet rundt, og alle aktiviteter. Og jeg har tatt mange stemningsbilder fra området rundt Sellebakk. Nå har kommunen lagt ned lokalsamfunnsutvalgene. Sellebakk med sine entusiastiske frivillige jobber hardt for å holde liv i lokalsamfunnet.

I tillegg har jeg med bilder jeg tok på 70-tallet for Fredrikstad Blad. Den gang var avisa en viktig lokalavis som dekket det meste som skjedde, også kulturlivet. De hadde egne kulturjournalister som til og med ble sendt til Gøteborg, da den første filmfestivalen gikk av stabelen i 1979.

Hanna Adam

Født, oppvokst og bosatt i Fredrikstad.

Som fotograf og menneske bestreber jeg tilstedeværelse i øyeblikket. Arbeidene mine søker ikke det skjulte eller det spektakulære men det oversette, det som allerede er her, men som ofte glir forbi uten å bli sett. Dette handler ikke om dokumentasjon men om oppmerksomhet om å være nær om å se.

Odd Magne Ulvund

Jeg er oppvokst på Sunndalsøra i Møre og Romsdal, men har bodd på Skjærhalden siden 2003.

Fotoapparatet har jeg hatt med meg siden ungdomsårene og det har vært en fin hobby i alle disse årene. Vi fotograferte « analogt » lenge før det het analogt og det har jeg fortsatt med. Det har blitt noen fotokurs opp gjennom årene, men stort sett er jeg selvlært. Jeg har også tidligere vært med på flere utstillinger, de fleste på Hvaler.

For meg er fotografi et håndverk og jeg arbeider derfor fortsatt med hendene i klassisk mørkerom. Bildene skapes med film, fotopapir og fotokjemikalier. Alle bildene her på utstillingen er fotografert med film og bildene er håndlaget i klassisk mørkerom. Det er ingen digital bearbeiding av bildene.

Erik Stenbeck

Mine bilder fra serien «Verden slik jeg kjente den» er fra Lilleskau og Tomta ved Lundheim og Nabbetorp i Fredrikstad.

Dette området var et yndet sted for lek, sommer som vinter. Jeg vokste opp her på 50- og 60-tallet, en tid som var preget av store endringer etter krigen. Det var store barnekull, og leken foregikk stort sett utendørs. Vi møttes daglig for å leke på løkkene, spille fotball eller utforske nærliggende områder som Lilleskau og Tomta. Kreativiteten var stor, hvor felles lek bidro til sterke vennskapsbånd og et aktivt sosialt miljø.

Vintrene på 1950- og 60-tallet var kaldere enn i dag, og snøen lå lenge. Ski og skøyter var vanlige aktiviteter, og barna benyttet alle bakker og områder, som Lilleskau og Tomta, til lek og utfoldelse.

Kontrasten til dagens mildere og snøfattige vintre er betydelig, og mange ser tilbake på barndommens vintre som spesielt minnerike.

Mine bilder er fra vinteren 2024. En kort perioden i januar med temperaturer slik jeg husker vintrene i min barndom.

Lilleskau og Tomta er bevart nesten som på 50- og 60-tallet. Den eneste forandringen er at Narnte Brug er lagt ned, og trær og busker preger i enda større grad området. Dessuten har

Glommastien, en yndet gang- og sykkelsti, blitt anlagt langs elven.

Det er også påfallende at barna er borte.

Per Arne Hovland

Per Arne fikk et speilreflekskamera i gave til konfirmasjon og det var kjærlighet ved første eksponering. Han tok svennebrev i fotograffaget på nittitallet og har vært ut og inn av faget siden. I dag er han ansatt som fotograf ved Østfoldmuseenes Billedarkiv der han jobber med bevaring av kulturhistoriske fotografier.

Når Per Arne fotograferer for egen del, gjør han det først og fremst av terapeutiske årsaker. Fotografiene er oftest minimalistiske og kanskje litt melankolske.

Leif-Øystein Nordby

I møtepunktet mellom by og natur ligger Oslofjorden som et stille vitne. I generasjoner har den vært en kilde til liv, arbeid og fellesskap – et sted der fiskere dro ut før daggry og returnerte med dagens fangst, og der fjorden bandt kystsamfunnene sammen før byens puls tok over. I dag er sporene etter denne historien i ferd med å viskes ut. I stedet står vi igjen med et nytt slags avtrykk: byens avfall, byens utslipp, byens umerkelige men konstante fotavtrykk i vannmassene.

I denne fotoserien har jeg valgt å tolke Byens Spor gjennom skikkelsen av en enslig rekefisker, fotografert i et landskap som ikke lenger vil ta ham imot. Forbudet mot fiske i Oslofjorden – et resultat av årtier med forurensning, nedbygging av kystsonen og et samfunn som lenge vendte blikket bort – blir et tydelig symbol på hvordan moderne byliv har presset grensene for hva naturen tåler. Der fiskeren tidligere var en del av en levende tradisjon, er han nå en påminnelse om alt som glipper mellom fingrene våre.

Når rekefiskerne i de små båten må fiske utenfor forbudssonen i Oslofjorden, er det ikke bare en yrkesvei som i realiteten er stengt, det er et yrkesforbud. Slitet, de røffe og tunge arbeidsforholdene til fiskeren står i grell kontrast til bysamfunnets opplevelse av reker, sol, sommer og hvitvin. Det er et ekko av en lengre historie om hvordan bysamfunnet har fjernet seg fra naturen som en gang bar oss. Bildene søker å fange dette møtet mellom fortid og nåtid, mellom arbeid og venting, mellom tradisjon og tap.

En stor takk til Øyvind Seilø-Arntzen som lot meg bli med han en dag på jobb.

Offisiell åpning

Utstillingen åpnes lørdag 14. mars klokken 14.00 av kultursjef Tora C. Klevås.

Det blir musikalsk innslag ved gitarist Odd-Erik Hansen.

Søndag 15. mars klokken 14.00 holder Dag Thorenfeldt kåseri med tema «Foto i dag».

Utstillingen er åpen