“Tynne rivner av lys” er en vâr roman som poetisk skildrer psykisk uhelse og liv på bygda.
“Tynne rivner av lys” er en vâr og finstemt roman som på en poetisk måte skildrer psykisk uhelse og liv på bygda. Den handler også om å være pårørende når krisen rammer. Boken tar for seg velferd for både dyr og mennesker.
Anne-Lise Frøland ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for romanen.
Hanne Utne
Hovedbiblioteket
Om boken
Du må lære meg alt. Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut. På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine. Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.