Ingen skriver ut sorgen det er å miste en forelder bedre enn Petterson
Fundamentet til Arvid Jansen blir dratt vekk under bena på han da moren får kreft. Han står midt i en livskrise. Petterson er konkret og poetisk i sine beskrivelser av det politiske klimaet på 70- og 80-tallet. Om drømmer, skyldfølelse, lengsel og ønsket om forsoning.
Hva skjer når det du trodde på i ungdommen kolliderer med hverdagens realiteter? Kan man ta igjen tapt tid? Og er det mulig å akseptere at mora di skal dø?
Perry Aarti Olsen
Hovedbiblioteket
Om boken
Året er 1989, verden snur, muren faller og den 37 år gamle Arvid Jansen skal skilles. Samtidig har moren hans fått kreft og bestemmer seg for å reise til Danmark hvor hun visstnok har noe uoppgjort. To dager senere føler Arvid at han er nødt til å dra etter henne. På begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og i følge moren har han ødelagt sjansen til å få noe annet liv enn det hun selv har hatt. En dag ser han en ung jente i en blå frakk på t-banestasjonen. De møtes gjentatte ganger; det er bare du og jeg sier de til hverandre. Og så går tida. Per Pettersons bøker utkommer på 40 språk, og har mottatt en rekke priser.